Warning: Use of undefined constant EDD_PLUGIN_FILE - assumed 'EDD_PLUGIN_FILE' (this will throw an Error in a future version of PHP) in /customers/4/0/0/homeofhope.no/httpd.www/wp-content/plugins/font-uploader/font-uploader-free.php on line 59 Reiseblogg fra India – 14. juli

Reiseblogg fra India – 14. juli

Denne gangen var det en ny og behagelig opplevelse å fly fra Kjevik. Geir, Berit og Ina sov godt det meste av de tre forskjellige flyvningene, mens Monica passet på å få murmeldyra behørig fototgrafert. Vel fremme i Chennai, fartet vi fra butikk til butikk og fyllte en minibuss til randen med inventar til det nye guttebygget. Det ble tepper, saccosekker, søppelbøtter, gardinstenger og mye annet rart. I tillegg hadde vi klart å få med oss 8 kofferter fra Norge denne gangen, stappfulle av masse flotte ting og klær til barnehjemmet. Så det ble en godt lastet minibuss som putret de ti siste timene utover til Keeranur. 

Da vi endelig kom fram ble vi nesten slått i bakken av det majestetiske synet av guttebygget, som nå stod ferdig, og den flotte muren som var kommet på plass rundt. Og attpåtil matchet de! Og mens vi stod der og kløp oss i armen, i tilfelle dette synet bare var en drøm, kom barna trippende fra skolen, én etter én. Da de fikk øye på oss økte trippingen og de kom løpende og slang seg rundt halsene våre. Skjønningene våre, som siden sist har økt fra 12 til 16 barn. Både det å få hilse på de nye og treffe igjen de andre var så koselig. Alle barna er så forskjellige, men har det til felles at de totalt har inntatt hjertene våre. 

Vi kunne ikke vente med å få de hjem fra skolen i dag og da Berit og Geir dro igang både håndbak, karusell og klappelek, var barna vilt begeistret. Monica brukte håndpumpa til å fylle “bensin” og “diesel” på barna og de måtte betale 1 rupie per liter. Dette var så billig at det ble lang kø for å “få fyllt” :-). Etterpå ble pumpa brukt til å pumpe opp fotballen så vi kunne få spilt en kamp før leksetid. 

Da vi åpnet kofferten full av rytmeinstrumenter ble det jubel og alle fikk hvert sitt instrument å spille på. Indere er ikke så kjent for å treffe tonen alltid, men er det noe de kan, så er det rytme! De spilte og sang så taket løftet seg og til og med minstemann på 4 (5 år om 13 dager!!), fant takten med rytmeegget med en gang. Etter å ha sagt natta til hverandre ca 1000 ganger, trakk vi oss tilbake til rommene våre og nå venter vi spent på morgendagen. Da skal vi ha åpningsfest for guttebygget.

Nalla kannavu (sov søtt)!

Speak Your Mind

*