Reiseblogg fra India – 6.februar

Øynene er fulle av glede og trygghet og barna stråler av begeistring og harmoni fra topp til tå, når de kommer løpende mot oss. Det kan ikke beskrives med ord hvor fantastisk det er å se at barna våre har det så godt og er så tilfredse. Og ja, det er herlig å være her igjen og oppleve det. Vi nyter hvert øyeblikk i fulle drag, og det tror vi barna gjør også.

Lørdag kveld tok Victor oss med ut i bygda her, hvor vi fikk være med og se det leksehjelp-prosjektet vi har startet opp. Vi har ansatt en lærer som, sammen med noen medhjelpere, gir fattige skolebarn i alle aldre hjelp med leksene, litt skoleutsyr og mat. Stort å se at en liten innsats kan gi disse barna mulighet til å få en bedre utdannelse.


Dagen etter leide vi buss og tok med oss alle barna til Coimbatore. Det var høytid å reise på langtur og pyntet i sine fineste drakter, fant de seg et sete ved siden av en av sine norsk venner. Vel framme var vi med på et møte, hvor barna spilte og sang av full hals. Etterpå reiste vi på KFC og fikk oss et skikkelig måltid med både ris, pommes frites og kylling og, for ikke å glemme, cola! Men før vi kom oss til KFC måtte vi opp flere rulletrapper på kjøpesenteret, og det var skummelt. Trapper med trinn som beveget seg i full fart! Det var det mange som ikke hadde prøvd før. Det ble holdt hardt i hender og skjelvende kropper pustet lettet ut da de endelig kom seg til topps.

Noen av Norway-teamet måtte ha seg en tur inn til Palani en av dagene mens barna var på skolen. Der fant de seg flotte indiske klær og fikk erfare indisk butikk-kultur i fullt monn, der det var flere titalls arbeidere i hver butikk som alle kom til for å hjelpe deg idet du entret butikken. Det var noe annet enn selvbetjeningskassene på Ikea.
Guttene var gira på fotballkamp og jammen fikk de oss med. Eller, hvi prøvde å henge med så godt vi kunne iallefall. Det var full innsats fra alle parter, og det ble noen gode sklitaklinger i sanden. 1.omgang ble unnagjort igår og 2. omgang skal spilles når barna kommer fra skolen i dag, da vi ble avbrutt av melk- og snacksmåltid i går.

Når indiske malere jobber, synes de det er så greit å ikke dekke til gulvet. De tar heller bare jobben med å vaske søleflekkene etterpå, sier de. Tilfellet er iallefall at ikke man kan se at de har tatt den vaskejobben. Og flekker blir det, for å si det sånn. Leksesalen har jo blitt kjempefin og et nydelig, svalt sted der barna kan gjøre leksene. Hvor de fortsatt er litt ute, selvom de sitter inne, pga halvveggene. Men i dag fant altså Norwayteamet ut at vi skulle gjøre noe med malingflekkene på golvet. Så vi fant fram bøtter og vann, svamper og skrubber, og litt Jif skurekem, og gikk ned på alle fire. Snakkk om sportye folk vi har med oss! Det ble flere timer på knærne, med intens skrubbing, bare avbrutt av en liten pause med frossen juice. Og selvsagt kunne vi klappe oss på skuldre og takke hverandre for et strålende resultat etterpå.


Barna har leksetid nå og da prøver vi å holde oss litt unna, så.de skal få.konsentrert seg om skolearbeidet. Men nå er leksetiden snart slutt og vi kan ikke vente med å få være sammen med gulla våre igjen.

Speak Your Mind

*