Reiseblogg fra India – 16. Januar

Tenk å få våkne opp på morgenen i en myk seng, med ren pysjamas på, strekke kroppen godt ut og vite at du har fri fra skolen. På en helt vanlig hverdag. Og grunnen til det er at du skal i fornøyelsespark med norske tanter og onkler, som bare smiler og blir varme i blikket, samme hva du sier til dem. Ja, sånn tror vi barna hadde det på tirsdag, det så iallefall sånn ut på dem. De strålte av glede der de kom hoppende ut mot bussen som skulle ta oss til parken. 

Hjertene banket høyt og langt på utsiden av kroppen da vi listet oss hånd i hånd gjennom den mørke og skumle dinosaurjungelen, akkompagnert av våre egne vettskremte hyl. Men da vi var kommet oss trygt gjennom og ut i dagslys igjen, var alle hjertens enige om at ingen hadde vært redde i det hele tatt. 5D-kinoen (!!) tok oss til nye opplevelseshøyder, der snø og såpebobler dalte ned over oss mens vi “kjørte” full fart gjennom berg- og dalbanen på storskjermen, med 3D-brillene på. Store opplevelser for små barn som aldri har opplevd lignende.

Det store høydepunktet var likevel da vi entret badeavdelingen. Da var det vill jubel fra barna og det var en fryd å se dem boltre seg i vannet, sprute vann og leke sammen som ekte søsken. Men uten kranglingen. For det er helt forunderlig, barna våre krangler nesten ikke. De er så skjønne og gode mot hverandre, deler med hverandre og skulle én være så uheldig å søle noe eller dulte borti en annen, får hun et smil og litt latter tilbake. Ja, det er englene våre, helt spesielle.

Det ble mye vann, lek, latter og deilig mat før vi var mette på fornøyelsene i parken. Men da vi kom ut på parkeringsplassen ble det mere vann. For da skulle seks av nordmennene ta farvel med barna og arbeiderene. Tårene ramt i strie strømmer fra norske og indiske øyne. Det er så vondt å ta farvel med noen man er blitt så glad i. Særlig når de små, myke barnehendene strekker seg tillitsfullt oppover for å tørke våte voksenkinn. Der og da var det nok flere som bestemte seg for at de må komme tilbake til India.

I Chennai var det veldig koselig å treffe Nelson & Tara, Junior & Lulu og deres fantastisk vakre, lille Julianna på 1 år. Vi traff henne jo i fjor på denne tiden, fire timer etter hun ble født, og nå feiret hun altså sin første bursdag. Ei utrolig sjarmerende, lita jente, som hadde alles oppmerksomhet i sin hule hånd den kvelden.

Etter rapportene å melde er alle nordmennene trygt tilbake i Norge nå og jeg og Monica har snart en ti timers kjøretur tilbake til barnehjemmet bak oss. Snakket akkurat med Salomon på telefon og vi gleder oss såååå til å se alle barna igjen. De har Pongal-ferie (høsttakkefest for hinduene) de neste to dagene og det betyr masse kvalitetstid i vente. Så, Keeranur -here we come!

 

 

 

Speak Your Mind

*